Jeg er i live!

Da var det endelig tid for å skrive ned noen strofer på morsmålet igjen om min personlige okkupering av de forente stater. Ja, det har tatt en god stund, men det har vært mye som har skjedd og lite tid til annet enn morsomheter og lekser.

Hva er der at skrive?
Siden sist har jeg vel egentlig bare kommet meg bedre og bedre inn i den amerikanske hverdagen. Jeg vet ikke om jeg har tatt dette før, men la gå. Jeg starter min dag rundt halv sju når jeg prøver å dra kroppen min ut av senga og sleper meg opp trappa med øya såvidt åpnet og entrer badet. Deretter er det kanskje litt frokost. Kanskje litt frokostblanding hvis det er i hus, men kan godt være et par 'cookies' eller noe annet usunt munngodt. Det er faktisk ikke så vanlig her i statene å få i seg en god frokost.

Deretter tar min vertsmor både meg og min tyske vertsbror til skolen. Hun starter på jobb rundt samme tid, så hun synes det er greit å kjøre oss. Det er ingen, eller svært få som sykler eller går til skolen. De yngste tar buss, mens resten kjører selv.

Deretter starter skolen. Her er det både pluss og minus i forskjellene mellom statenes utdanningssystem og Norges. Det er litt strengere og lærerne er i mye større grad din sjef. Og det er ikke ulovlig med fysisk straff som push-ups og veggsitt. De har kort og godt evnen til å gjøre hva de vil uten større konsekvenser. Jeg har så langt ganske greie lærere. Bare ett ignorant kjøtthue av totalt sju lærere. Kjøtt, ja. Mat. Etter andre økt er det 'Nutrition Break' (halvgod oversettelse: næringspause) hvor man får et lite knippe valg av noe å få i seg for å fungere i de neste to øktene. Etter fjerde økt er det lunsj. Da drar de fleste elevene ut av skolegården og kjører hjem eller til et eller annet gatekjøkken eller fast-food-kjede og trøkker i seg noe godt. Det er rart å se køen av biler ut av en skolegård. Den lave aldersgrensen på førerkortet har både positive og negative sider, men en bil og medfølgende bruk av bensin er veldig mye billigere over her.

Da var det 3 økter igjen. Da er det først fysikk, etterfulgt av avansert matte og avansert biologi. Jeg må si at jeg forstår omfanget av det norske kunnskapsløftet når jeg ser hva de fleste over her tar av fag. Den norske skolen er noe å være stolt av. Norge i det hele tatt. Jeg får et mye bedre bilde av både Norge, USA og resten av verden fra å være i et annet land og en annen kultur. Men en ting stryker jeg de på; geografi - viten om resten av verden. De vet knapt nok hvor USA er på et kart, men å skille det fra Canada og Mexico er svært vanskelig. Jeg blir helt blåst noen ganger. Det er også mye mer religion her. Det er ikke uvanlig å tro på gud. Ikke den norske varianten "å tro på Gud" hvor man sitter på kirkebenken og tenker på hva man skal ha gjøre og høydepunktet er nattverden hvor man kan få lee litt på kroppen og spise en tørr kjeks dyppet i Jesus' blod. Nei - her er snakkes det til tider høyt om Gud som skapte verden, og Guds intensjoner med å putte oss på denne jord og det er få som tror på evolusjonsteorien og kan peke på "the missing link" som et sterkt bevis.

Siden sist har det vært en masse morro jeg har vært med på, men to jeg vil ta frem som eksempler:

Rafting i Hells Canyon
For noen uker siden raftet jeg ned Hells Canyon. Vi startet en lørdagsmorgen fra skolen i en velkjent gul skolebuss og kjørte i to timer ned til en demning. Vi startet noen hundre meter nedenfor og satte av gårde i tre dager til ende. Allerede første dagen tipper båten med den ene læreren som var med og den mest erfarne guiden, samt alle jentene - og selfølgelig var min bag ombord i den båten. Vi hadde fått såkalte vanntette bagger. 3/4 av mine klær var gjennomvåte. På de tre dagene så vi en god del villdyr. En haug med noe som lignet på rådyr eller dådyr (e.l.), noen bukker og tre bjørner, samt en haug med fugler. Jeg og noen flere fikk stupt av en klippe i midten av elva (3-4 meter høy), men jeg savner noen flere stryk og fall.

Filmfestival
Og for en kortere tid tilbake var jeg og Florian med på en film. En av mine nye venner, som forøvrig har en søkkrik far og mor, var med i en filmfestival arrangert av Apple selv. Festivalen gikk ut på følgende: lag en film iløpet av 24 timer. Vi hadde bestemt oss for å gå for noe action-aktig og gått til anskaffelse av militærutstyr. Albert, personen i ledelsele, fikk hjelp med våpen av sin skyteglade onkel med å låne pistoler, gevær og rifler. Han spilte også i kortfilmen selv. Vi skjøt ikke i det hele tatt. Alt ble lagt til med dataeffekter etterpå. Hvis vi blir blandt de 25 beste fyker hele teamet til California og har det morsomt. Dersom vi vinner får vi fem bærbare datamaskiner og enda mer gøy i California. Kanskje også møte Steve Jobbs i person (grunnlegger av Apple Inc. og en levende gud for de Mac-frelste).

Det er åpent for å stemme for alle sammen, men man må registrere seg og greier, men håper du kan gjøre det, kjære leser(e). Her er lenken til filmen og hele stemmesystemet. Jeg spiller bare en liten del, og kan vel best sees død - en del jeg mestret ganske godt syns jeg selv.
Apple's Insomnia Film festival - Incursion


Jeg kan ikke komme på mer som skjer her, men jeg skal prøve å legge ut en bildeoppdatering snarest mulig. Ellers melder høsten sin ankomst med falmende trær og kalde morgener. Vi nærmer oss minusgrader her og jeg lengter etter Norge. I mitt opphold her så langt, må jeg si at min stolthet, ære og pryd i å være norsk stiger dag for dag. Jeg blir veldig nasjonalromantisk når tankene tar seg en tur hjem til tider.

Det blir vel kanskje et mer politisk, seriøst innlegg om USAs nedsider og skakkjørte utenrikspolitikk - så vel som innenriskpolitikk.

Over og ut.
Eirik