Saa da var det tid for en real oppdatering fra statene. Laptopen er fortsatt kraesja, tror jeg nesten maa ta den til reparasjon uten back-up. Haaper jeg husker alt jeg har planlagt aa skrive - ellers kan jeg vel bare oppdatere litt senere. Og jeg takker saa mye til alle jeg har faatt julegaver av (mer i bloggen).
Saa da er jul og nyttaar vel overstaatt og det nye semesteret startet igjen. Min timeplan er forandret. Naa starter jeg med kjemi etterfulgt av engelsk 3. Saa er det nutrition break. Deretter har jeg kjoereskole, men den har ikke startet enda. Noe som er ganske snasent er jo at det koster saan sirkus grovt estimert 27 500 NOK mindre. Ha! Tror det blir rundt $300, jeg. Saa det blir jo oekonomisk veldig loennsomt. Men naa - foer kjoereskolen - har jeg Freshman P.E. som betyr gym med foersteklassinger. Greit nok, men laereren kan ikke gi oss mye til frihet. Etter dette er det til Dixons klasse i amerikansk historie. Jeg likern veldig godt, men dette er min stoerste klasse tror jeg med rundt 30 elever - og da er det ogsaa begrenset hvor mye han kan slippe loes. Men privat er han hyggelig. Jeg er venn av hans soenn ... og datter. Nok om det. Da er det lunsj som er som oftest tilbrakt i skolen kantine. Og kantine paa engelsk er ikke cantina, men cafeteria. Mange rare blikk og spoersmaaltegn i noen maaneder der. Men noen ganger hiver jeg meg med paa noen og stikker til et eller annet sted. SubWay og Hernandos taco er to populaere steder. Subway er at de lager en baguett paa samlebaand (foerste person slenger paa kjoettet, neste person tar osten ogsaa videre). Etter lunsj er det fysikk, etterfulgt av avansert matte. For dere som fortsatt er fanget i skolesystemet saa bedriver vi med hva jeg vil tro kalles derivasjon og integrasjon. Haaper det er omtrent det vi holder paa med hjemme. Etter matte er det Boy's Conditioning som er Gutteklubben Grei som loefter vekter og staar i. Fredager er det dodgeball (ganske likt kanonball) og jeg tror han tar 1 mile (1 mile = 1,6 km) runden paa onsdager i begge gymklassene. Saa langt er jeg fornoeyd med timeplanen - men ting har en tendens til a forandre seg over tid.
Saa baa begynner dagene aa fly avgaarde igjen. Baade med gode og daarlige ting, som f.eks lekser. Men det meste gaar ganske bra her. Som gutt og/eller mann er det jo ganske deilig aa leve livet her, fordi utvekslingsstudentene er noksaa populaere, men det er litt gjennomsikitig ogsaa da, fordi vi drar jo igjen naar dette aaret er omme. Naar det gjelder det sosiale saa er det ikke saa mye aa gjoere rundt her egentlig. Man har kino i Ontario, som er rett over elva; grensa til Oregon (neste stat, 10-15 min unna), og bowling i Fruitland, men det er ikke fullt saa mange som bowler eller gaar paa kino egentlig. Men det det er mye av er filmkvelder. Det er utrolig hvor mye film som blir sett paa i helgene i forhold til i Norge. Ellers saa har man jo idrettene som bedrives naa. Basketball er vel den stoerste publikumssporten - og det trives jeg med siden basketball har hoey underholdningsverdi og det gaar fort og lett. Men generelt saa er det ikke saa mye aa finne paa for ungdommen paa fritiden som jeg tror har resultert i det enorme bruket av marijuana her. Mange gutter, og noen jenter gjoer dette. Jeg har faatt intrykket av at jenter gjoer det mer sjeldent mens de fleste av guttene som roeyker gjoer det paa en naermest daglig basis. Foer jul hadde politiet razzia paa parkeringsplassen og gikk gjennom med hunder og tok et par stykker. Men det ser ikke ut som om bruken av marijuana leder til daarlige ting. Noen er litt sloeve, det er vel det eneste. Og naar jeg er inne paa bruken a dopmidler saa er det noksaa mange "metamphetamine-brukere" her. Jeg er ikke sikker - og haaper noen kan forklare - at dette er amfetamin paa godt norsk. Jeg har ikke sett noen av disse brukerne paa skolen, men tror jeg har sett et par paa gata. Det er er forferdelig rusmiddel.
Nok om det. Jula!
Saa juleaften ble tilbrakt her hjemme. Det var ikke store greia over her. Det var vel mest pynting av plastikktraer, neon-nisser og julesalg som var det store over her. Jeg tror at thanksgiving tok av en god del av julegleden. Men foerste juledag, som er amerikanerenes 'juleaften', ja da dro vi til Council hvor Anita's mor bor og hadde en White Elephant. Og hva er naa White Elephant spoer du deg selv. Jo, naa skal du hoere. Konseptet med White Elephant er at man tar med seg 1 gave hver. Ikke mer - ikke mindre. Og naar alle sammen har lagt hver sin gave paa bordet begynner moroa! Man trekker saa en lapp fra en hatt eller noe annet passende. Lappene har hver sitt nummer, som avhenger hvor mange personer som har tatt med seg en gave, i seg. Naar man har trukket en lapp tar man saa den gaven man oensker fra bordet og pakker den ut slik at alle kan faa se hva du fikk. Men vent! Hvis du ikke er nummer en til aa trekke, kan du ta en annens gave. Ja - du hoerte riktig. Du kan ta en annens gave. Saa hvis Magda-Grethe fikk grilldressen Oddny-Catthrine ville ha - ja da kan hun ta den, men gaven kan bare bli stjaelet to ganger. Etter to "stjel" kan den ikke stjeles mer. Men hva med Magda-Grethe naa da, spoer du. Jo, hun faar ta en annen gave fra bordet - med mindre hun vil stjele noe annet, men ikke grilldressen.
Saa jeg endte opp med en slags lavalampe-sak. Ikke noe store saker i potten, men mer en morsom sak som de gjoer hvert aar. Saa noen dager senere var det nyttaarsaften. Det var en stor skuffelse det. Jeg ble vel hentet rundt aatte eller noget deromkring av en venn og rettet snuten mot en annen veninne - og ja. Vi kom dit og der var en annen kjenning, men ellers tok det saann sirkus en time foer flere folk moette opp. Tilsammen var vi vel 8-10-12 stykk. Det ble god stemning utover, men det liksom ikke det helt store over kvelden. "Hoeydepunktet" var vel reprisen av 'the ball drop'. 'The ball drop' er en stor sak de har i New York. Det er en gedigen ball tredd paa en paale som gaar nedover til den stopper og det nye aaret er ankommet. De har jo selfoelgelig en nedtelling. Det virket som om stemingen var litt hoeye paa Times Square enn midt i pottitstaten Idaho noen timer etter (grunnet tidssoner, ja. Jeg er i GMT -7 (Rocky Mountain Time) for de som er interessert i slike ting).
Nesten en uke siden naa saa opplevde jeg et merkelig fenomen. Det har seg slik at alle her, som forklart, enten kjoerer personbil eller tar skolebuss til skolen. Og det hadde seg jo slik da, at dagen foer saa snoedde det godt. Ikke snoestorm men store, gode snoeflak tumlet ned fra oven. Jeg kan tippe at det kom 30cm den dagen - og ryktene spredde seg. "Snowday?". Joda - den kom. Snoedag. Grunnet den store nedboersmengden og en ventet storm ble skolen stengt for en dag. Et noksaa sjeldent fenomen. Bibliotekaren sa at hun dette var hennes tredje snoedag paa 21 aar. Snoedagen ble tilbrakt 'sledding' eller kjoere akebrett paa godt norsk. Jeg tror vi tilbrakte naermere fem timer i akebakken med diverse aktiviteter. Ganske morsomt.
Jentene vi akte med er kristne og har spurt om jeg ville vaere med til kirken og gudjeneste et par ganger - men jeg har bedre ting aa ta meg til klokka 10 paa en soendag (ja - soving). Men de fikk meg med til ungdomstjenesten paa onsdager. Det var foerst et moete i selve kirken. Vel, kirkene her er jo ganske saa forskjellige fra den norske statskirkes stadige oppussingsobjekter spredd rundt omkring i kjaere Noreg. I Norge har vi flest gamle kirker som er ganske gamle. Med hoeye spir og korsformet bygg troner de i hver lita bygd og grend, saavell som i storby. Her ser man ofte ikke at det er en kirke. Kirken jeg var i saa mer ut som en stor lagerbygnig enn en kirke, men paa innsiden var det et litt mer hellig preg. Ingen prekestol, men en opphevet plataa som var noksaa stort. Med stoler rundt. To store videkanoner viste teksten paa sangene som ble sunget. Og sangene - nei det var ikke som vanlige salme 342 vers 4-11 med litt underfundige ordvalg her og der, med et orgel alltid et splitsekunf foran menigheten. Mer som en popmusikalsk kjempeklem til Jesus Krist - frelseren som vistnok kan redde meg fra mangt og meget i alle situasjoner.
Saa etter 3-4 sanger var sunget bar det til en mindre bygning og ned i et kjeller-rom. het fikk jeg en bibel - gratis. Og patoren begynte aa lese om da Jesus moette Matteus i hans eget selskap. Akkurat den historien ga ikke saa veldig mye mening for meg, men ganske greit moete. Hvis jeg hadde trodd paa alt det som er skrevet i bibelen, saa saa det ut som en grei plass.
Saa dagene flyr avgaarde. Jeg kjenner at jeg blir mindre og mindre stoel etter gymklassene, og for hver dag som gaar blir jeg bedre og bedre kjent med den lille byen Payette. I morgen er det ei lita proeve i kjemi, og kanskje tennis-trening om jeg ikke tar feil. Hmm, ja. Jeg har tenkt til aa proeve meg i tennis. Det er sagt at tennis paa skolen vaar er mer avslappet, loest og ledig. Treneren verdsetter om du kan komme hver trening - ikke som i amerikansk fotball eller basket hvor du maa ta et par runder rundt banen. Men tennis-sesongen har ikke startet enda, saa saa langt saa er det bare litt vektloefting av muskler som trengs, samt grunntreningen.
Og til slutt vil jeg rette en stor takk. En takk de som gav meg julegaver. En e-post vil bli sendt noksaa snart, saa fort jeg faar alle e-postadresser. Og forresten saa liker amerikanerene veldig godt den norske melkesjokoladen.
Haaper det ikke blir like lenge til neste gang.
Verdsetter tilbakemeldinger.
Kommentarsystemet er aapnet igjen - legg igjen ei lita melding da vel!
Auf Wiedersehen!
Au revoir!
Zai jian!
Do svidanja!
Sala kahle!
Adiós!
søndag 13. januar 2008
fredag 23. november 2007
Kjedelige dager
Beklager igjen at det tar saa lang tid mellom hver oppdatering, men naa har jeg en god grunn. Laptopen min er utenfor min rekkevidde og maa inn paa et verksted eller noen andre, mer kompetente nerder enn meg. Jeg haaper at det gaar bra fordi jeg har musikk, programmer, spill, dokumenter, bilder og mye mer lagret der. Saa naa sitter jeg paa min vertsfamilies data og strever med en urgammel data.
Men en liten oppdatering maa til.
Naa er det like foer en venn kommer over og tar meg og tyskern til et sted for litt iskrem. Vi har en ferie akkurat naa paa grunn av Thanksgiving som var i gaar. Da dro vi en time opp til fjellene hvor min vertsmors bror bor og hadde et etegilde uten like. Jeg kan sammenligne det med juleaften - bare uten juledelen. Masse godt mat og selfoelgelig kalkunen (som var toerr som vanlig). Vi tok med oss 13 paier, saa alt i alt ble jeg ganske mett utover kvelden.
Og litt praktisk informasjon til de som oensker aa gi meg en julegave:
Aa sende pakker over havet blir veldig dyrt, og jeg har planer om aa kjoepe et nytt snowboard her, siden det er nesten halvparten av hva det koster i heimlandet. Saa hvis du har lysst, kan penger settes inn paa konto:
atten tjueto fjorten null fire femtisju ni
(ved aa skrive kononr. slik forstaer bare mennesker det, norske mennesker = hoeyere sikkerhet)
Saa ha en fortreffelig aften, saa skriver jeg tilbake naar jeg foeler for det.
Over og ut
Eirik
Men en liten oppdatering maa til.
Naa er det like foer en venn kommer over og tar meg og tyskern til et sted for litt iskrem. Vi har en ferie akkurat naa paa grunn av Thanksgiving som var i gaar. Da dro vi en time opp til fjellene hvor min vertsmors bror bor og hadde et etegilde uten like. Jeg kan sammenligne det med juleaften - bare uten juledelen. Masse godt mat og selfoelgelig kalkunen (som var toerr som vanlig). Vi tok med oss 13 paier, saa alt i alt ble jeg ganske mett utover kvelden.
Og litt praktisk informasjon til de som oensker aa gi meg en julegave:
Aa sende pakker over havet blir veldig dyrt, og jeg har planer om aa kjoepe et nytt snowboard her, siden det er nesten halvparten av hva det koster i heimlandet. Saa hvis du har lysst, kan penger settes inn paa konto:
atten tjueto fjorten null fire femtisju ni
(ved aa skrive kononr. slik forstaer bare mennesker det, norske mennesker = hoeyere sikkerhet)
Saa ha en fortreffelig aften, saa skriver jeg tilbake naar jeg foeler for det.
Over og ut
Eirik
søndag 28. oktober 2007
Jeg er i live!
Da var det endelig tid for å skrive ned noen strofer på morsmålet igjen om min personlige okkupering av de forente stater. Ja, det har tatt en god stund, men det har vært mye som har skjedd og lite tid til annet enn morsomheter og lekser.
Hva er der at skrive?
Siden sist har jeg vel egentlig bare kommet meg bedre og bedre inn i den amerikanske hverdagen. Jeg vet ikke om jeg har tatt dette før, men la gå. Jeg starter min dag rundt halv sju når jeg prøver å dra kroppen min ut av senga og sleper meg opp trappa med øya såvidt åpnet og entrer badet. Deretter er det kanskje litt frokost. Kanskje litt frokostblanding hvis det er i hus, men kan godt være et par 'cookies' eller noe annet usunt munngodt. Det er faktisk ikke så vanlig her i statene å få i seg en god frokost.
Deretter tar min vertsmor både meg og min tyske vertsbror til skolen. Hun starter på jobb rundt samme tid, så hun synes det er greit å kjøre oss. Det er ingen, eller svært få som sykler eller går til skolen. De yngste tar buss, mens resten kjører selv.
Deretter starter skolen. Her er det både pluss og minus i forskjellene mellom statenes utdanningssystem og Norges. Det er litt strengere og lærerne er i mye større grad din sjef. Og det er ikke ulovlig med fysisk straff som push-ups og veggsitt. De har kort og godt evnen til å gjøre hva de vil uten større konsekvenser. Jeg har så langt ganske greie lærere. Bare ett ignorant kjøtthue av totalt sju lærere. Kjøtt, ja. Mat. Etter andre økt er det 'Nutrition Break' (halvgod oversettelse: næringspause) hvor man får et lite knippe valg av noe å få i seg for å fungere i de neste to øktene. Etter fjerde økt er det lunsj. Da drar de fleste elevene ut av skolegården og kjører hjem eller til et eller annet gatekjøkken eller fast-food-kjede og trøkker i seg noe godt. Det er rart å se køen av biler ut av en skolegård. Den lave aldersgrensen på førerkortet har både positive og negative sider, men en bil og medfølgende bruk av bensin er veldig mye billigere over her.
Da var det 3 økter igjen. Da er det først fysikk, etterfulgt av avansert matte og avansert biologi. Jeg må si at jeg forstår omfanget av det norske kunnskapsløftet når jeg ser hva de fleste over her tar av fag. Den norske skolen er noe å være stolt av. Norge i det hele tatt. Jeg får et mye bedre bilde av både Norge, USA og resten av verden fra å være i et annet land og en annen kultur. Men en ting stryker jeg de på; geografi - viten om resten av verden. De vet knapt nok hvor USA er på et kart, men å skille det fra Canada og Mexico er svært vanskelig. Jeg blir helt blåst noen ganger. Det er også mye mer religion her. Det er ikke uvanlig å tro på gud. Ikke den norske varianten "å tro på Gud" hvor man sitter på kirkebenken og tenker på hva man skal ha gjøre og høydepunktet er nattverden hvor man kan få lee litt på kroppen og spise en tørr kjeks dyppet i Jesus' blod. Nei - her er snakkes det til tider høyt om Gud som skapte verden, og Guds intensjoner med å putte oss på denne jord og det er få som tror på evolusjonsteorien og kan peke på "the missing link" som et sterkt bevis.
Siden sist har det vært en masse morro jeg har vært med på, men to jeg vil ta frem som eksempler:
Rafting i Hells Canyon
For noen uker siden raftet jeg ned Hells Canyon. Vi startet en lørdagsmorgen fra skolen i en velkjent gul skolebuss og kjørte i to timer ned til en demning. Vi startet noen hundre meter nedenfor og satte av gårde i tre dager til ende. Allerede første dagen tipper båten med den ene læreren som var med og den mest erfarne guiden, samt alle jentene - og selfølgelig var min bag ombord i den båten. Vi hadde fått såkalte vanntette bagger. 3/4 av mine klær var gjennomvåte. På de tre dagene så vi en god del villdyr. En haug med noe som lignet på rådyr eller dådyr (e.l.), noen bukker og tre bjørner, samt en haug med fugler. Jeg og noen flere fikk stupt av en klippe i midten av elva (3-4 meter høy), men jeg savner noen flere stryk og fall.
Filmfestival
Og for en kortere tid tilbake var jeg og Florian med på en film. En av mine nye venner, som forøvrig har en søkkrik far og mor, var med i en filmfestival arrangert av Apple selv. Festivalen gikk ut på følgende: lag en film iløpet av 24 timer. Vi hadde bestemt oss for å gå for noe action-aktig og gått til anskaffelse av militærutstyr. Albert, personen i ledelsele, fikk hjelp med våpen av sin skyteglade onkel med å låne pistoler, gevær og rifler. Han spilte også i kortfilmen selv. Vi skjøt ikke i det hele tatt. Alt ble lagt til med dataeffekter etterpå. Hvis vi blir blandt de 25 beste fyker hele teamet til California og har det morsomt. Dersom vi vinner får vi fem bærbare datamaskiner og enda mer gøy i California. Kanskje også møte Steve Jobbs i person (grunnlegger av Apple Inc. og en levende gud for de Mac-frelste).
Det er åpent for å stemme for alle sammen, men man må registrere seg og greier, men håper du kan gjøre det, kjære leser(e). Her er lenken til filmen og hele stemmesystemet. Jeg spiller bare en liten del, og kan vel best sees død - en del jeg mestret ganske godt syns jeg selv.
Apple's Insomnia Film festival - Incursion
Jeg kan ikke komme på mer som skjer her, men jeg skal prøve å legge ut en bildeoppdatering snarest mulig. Ellers melder høsten sin ankomst med falmende trær og kalde morgener. Vi nærmer oss minusgrader her og jeg lengter etter Norge. I mitt opphold her så langt, må jeg si at min stolthet, ære og pryd i å være norsk stiger dag for dag. Jeg blir veldig nasjonalromantisk når tankene tar seg en tur hjem til tider.
Det blir vel kanskje et mer politisk, seriøst innlegg om USAs nedsider og skakkjørte utenrikspolitikk - så vel som innenriskpolitikk.
Over og ut.
Eirik
Hva er der at skrive?
Siden sist har jeg vel egentlig bare kommet meg bedre og bedre inn i den amerikanske hverdagen. Jeg vet ikke om jeg har tatt dette før, men la gå. Jeg starter min dag rundt halv sju når jeg prøver å dra kroppen min ut av senga og sleper meg opp trappa med øya såvidt åpnet og entrer badet. Deretter er det kanskje litt frokost. Kanskje litt frokostblanding hvis det er i hus, men kan godt være et par 'cookies' eller noe annet usunt munngodt. Det er faktisk ikke så vanlig her i statene å få i seg en god frokost.
Deretter tar min vertsmor både meg og min tyske vertsbror til skolen. Hun starter på jobb rundt samme tid, så hun synes det er greit å kjøre oss. Det er ingen, eller svært få som sykler eller går til skolen. De yngste tar buss, mens resten kjører selv.
Deretter starter skolen. Her er det både pluss og minus i forskjellene mellom statenes utdanningssystem og Norges. Det er litt strengere og lærerne er i mye større grad din sjef. Og det er ikke ulovlig med fysisk straff som push-ups og veggsitt. De har kort og godt evnen til å gjøre hva de vil uten større konsekvenser. Jeg har så langt ganske greie lærere. Bare ett ignorant kjøtthue av totalt sju lærere. Kjøtt, ja. Mat. Etter andre økt er det 'Nutrition Break' (halvgod oversettelse: næringspause) hvor man får et lite knippe valg av noe å få i seg for å fungere i de neste to øktene. Etter fjerde økt er det lunsj. Da drar de fleste elevene ut av skolegården og kjører hjem eller til et eller annet gatekjøkken eller fast-food-kjede og trøkker i seg noe godt. Det er rart å se køen av biler ut av en skolegård. Den lave aldersgrensen på førerkortet har både positive og negative sider, men en bil og medfølgende bruk av bensin er veldig mye billigere over her.
Da var det 3 økter igjen. Da er det først fysikk, etterfulgt av avansert matte og avansert biologi. Jeg må si at jeg forstår omfanget av det norske kunnskapsløftet når jeg ser hva de fleste over her tar av fag. Den norske skolen er noe å være stolt av. Norge i det hele tatt. Jeg får et mye bedre bilde av både Norge, USA og resten av verden fra å være i et annet land og en annen kultur. Men en ting stryker jeg de på; geografi - viten om resten av verden. De vet knapt nok hvor USA er på et kart, men å skille det fra Canada og Mexico er svært vanskelig. Jeg blir helt blåst noen ganger. Det er også mye mer religion her. Det er ikke uvanlig å tro på gud. Ikke den norske varianten "å tro på Gud" hvor man sitter på kirkebenken og tenker på hva man skal ha gjøre og høydepunktet er nattverden hvor man kan få lee litt på kroppen og spise en tørr kjeks dyppet i Jesus' blod. Nei - her er snakkes det til tider høyt om Gud som skapte verden, og Guds intensjoner med å putte oss på denne jord og det er få som tror på evolusjonsteorien og kan peke på "the missing link" som et sterkt bevis.
Siden sist har det vært en masse morro jeg har vært med på, men to jeg vil ta frem som eksempler:
Rafting i Hells Canyon
For noen uker siden raftet jeg ned Hells Canyon. Vi startet en lørdagsmorgen fra skolen i en velkjent gul skolebuss og kjørte i to timer ned til en demning. Vi startet noen hundre meter nedenfor og satte av gårde i tre dager til ende. Allerede første dagen tipper båten med den ene læreren som var med og den mest erfarne guiden, samt alle jentene - og selfølgelig var min bag ombord i den båten. Vi hadde fått såkalte vanntette bagger. 3/4 av mine klær var gjennomvåte. På de tre dagene så vi en god del villdyr. En haug med noe som lignet på rådyr eller dådyr (e.l.), noen bukker og tre bjørner, samt en haug med fugler. Jeg og noen flere fikk stupt av en klippe i midten av elva (3-4 meter høy), men jeg savner noen flere stryk og fall.
Filmfestival
Og for en kortere tid tilbake var jeg og Florian med på en film. En av mine nye venner, som forøvrig har en søkkrik far og mor, var med i en filmfestival arrangert av Apple selv. Festivalen gikk ut på følgende: lag en film iløpet av 24 timer. Vi hadde bestemt oss for å gå for noe action-aktig og gått til anskaffelse av militærutstyr. Albert, personen i ledelsele, fikk hjelp med våpen av sin skyteglade onkel med å låne pistoler, gevær og rifler. Han spilte også i kortfilmen selv. Vi skjøt ikke i det hele tatt. Alt ble lagt til med dataeffekter etterpå. Hvis vi blir blandt de 25 beste fyker hele teamet til California og har det morsomt. Dersom vi vinner får vi fem bærbare datamaskiner og enda mer gøy i California. Kanskje også møte Steve Jobbs i person (grunnlegger av Apple Inc. og en levende gud for de Mac-frelste).
Det er åpent for å stemme for alle sammen, men man må registrere seg og greier, men håper du kan gjøre det, kjære leser(e). Her er lenken til filmen og hele stemmesystemet. Jeg spiller bare en liten del, og kan vel best sees død - en del jeg mestret ganske godt syns jeg selv.
Apple's Insomnia Film festival - Incursion
Jeg kan ikke komme på mer som skjer her, men jeg skal prøve å legge ut en bildeoppdatering snarest mulig. Ellers melder høsten sin ankomst med falmende trær og kalde morgener. Vi nærmer oss minusgrader her og jeg lengter etter Norge. I mitt opphold her så langt, må jeg si at min stolthet, ære og pryd i å være norsk stiger dag for dag. Jeg blir veldig nasjonalromantisk når tankene tar seg en tur hjem til tider.
Det blir vel kanskje et mer politisk, seriøst innlegg om USAs nedsider og skakkjørte utenrikspolitikk - så vel som innenriskpolitikk.
Over og ut.
Eirik
torsdag 6. september 2007
Min gale skoledag
En liten billedoppdatering fra min gale skoledag her over sjøen.
Litt bilder:
Jason Shinaver, freshman
Mr. Higley i video production
Steve Campbell - en av de bedre lærerene
Florian glemte å kle seg ut i dag
Viktoriya, kazakstahnsk utvekslingsstudent. Gjett om hun kjenner til filmen Borat
Mr. Kowatch, overfalt av min blitz
(også en god lærer)
Ei i 'Environmental Science' viser 'school spirit'
Samme klasse, annerledes kostyme. Mine damer og herrer: Drew
Her står Moldova sammen med en tilfeldig fyr i rødt.
Fysikk, igjen.
Collin Hershey - klassen klovn
Aaron går for Hawaii-looken.
Mr. Lumpsford er best kledde lærer denne dagen
Thailandske Tar i biologi.
En kort oppdatering herfra igjen. Jeg starter med en liten video fra fysikktimen. I dag var det en vikar uten videre opplegg for skoletimen, så det var ganske så løs stemning. Det må vel også sies at denne uka var det "Homecoming", som er uka før en av årets store fotballkamper. Hver dag har vi kledd oss ut. På mandag hadde vi fri fra skolen på grunn av 'Labor Day', som kan oversettes som første mai hjemme. På tirsdag var det pyjamas-dag, onsdag; 'fake an injury-day' (lat som du er skadet) og i dag var det 'Crazy/Hillbilly-day' (Hillbilly kan oversettes som bondetamp). I går kom folk i rullestol og bandasjer, krykker og plastere.
I morgen er det selve Homecoming med den store kampen i amerikansk fotball, fest etterpå og tidligere på dagen er det en parade i hovedgata. Vi i 'Video Prduction' skal filme hele paraden og stå plassert flere steder, med repporter og greier, så det blir artig.
I morgen er det selve Homecoming med den store kampen i amerikansk fotball, fest etterpå og tidligere på dagen er det en parade i hovedgata. Vi i 'Video Prduction' skal filme hele paraden og stå plassert flere steder, med repporter og greier, så det blir artig.
Litt bilder:
Jason Shinaver, freshman
Mr. Higley i video production
Steve Campbell - en av de bedre lærerene
Florian glemte å kle seg ut i dag
Viktoriya, kazakstahnsk utvekslingsstudent. Gjett om hun kjenner til filmen Borat
Mr. Kowatch, overfalt av min blitz(også en god lærer)
Ei i 'Environmental Science' viser 'school spirit'
Samme klasse, annerledes kostyme. Mine damer og herrer: Drew
Her står Moldova sammen med en tilfeldig fyr i rødt. Han heter ikke Moldova, men det er det han går under
Fysikk, igjen.
Collin Hershey - klassen klovn
Aaron går for Hawaii-looken.
Mr. Lumpsford er best kledde lærer denne dagen
Thailandske Tar i biologi.That's all folks
søndag 2. september 2007
Min skoledag
Hovedpoenget i å være utvekslingsstudent er å gå på skole. Jeg går nå på Payette High School, som ligger i 'min' by, Payette, som igjen ligger i staten Idaho. Jeg har vært på skolen i 4 dager, og så langt trives jeg.
Skoledagen begynner med at noen kjører oss til skolen. Altså meg og Flo. Det varier hvem som er vår private sjåfør, men Anita begynner på jobb sånn cirka samtidig som oss, så hun kjører som oftest. Det blir ikke sett på som et privilegium å bli kjørt til skolen her. Faktisk så har de fleste på min alder sertifikat og bil selv. Vi blir sluppet av utenfor hovedinngangen som kan sees på bildet ovenfor.
Amerikansk videregående, bedre kjent som High School, er ordnet slik at man har faste fag hver dag. Min timeplan har sju fag, men en god del seniorer har ordnet seg slik at de kanskje har fem eller seks fag. Mange seniorer her på Payette High har jobb, og det er ikke så mange som fortsetter i idretten de gjerne hadde de to-tre første årene. High Shool er i USA er ordnet slik; man starter på skolen som 'freshman'. En freshman har det ikke lett det første året, men det jevner seg ut når de selv blir seniorer. Deretter er man 'sophomore', etterfulgt av 'junior' og til slutt, som skolens herskere, 'senior'.
Jeg starter kl 0810 med første økt hos Mr. Higley i 'Video Production', hvor vi skal lære om film- og videoproduksjon. Som hjemmelekse over denne helga skal vi lage et storyboard, som er en slags tegneserie for hvordan filmingen skal skje - vinkler, zoom også videre. Etter dette skynder jeg meg bort til skapene, som er akkurat som på filmer. Skapene, 'lockers', står langs veggen og her har man bøkene til neste klasse. Lærerene har sitt eget klasserom, så det er elevene som må flytte på seg. Lærerne har som regel gjort noe spesielt i sitt klasserom. 'Art'-læreren har f.eks malt hele klasserommet.
Jeg fortsetter i 'English 3'. Her er det aller flest juniorer, siden det er beregnet for tredje året, men den klassen var best ifølge rådgiveren. Det er rådgiverne som setter opp hver elev på en timeplan. Læreren i engelsk 3 er John Kowatch, Mr. Kowatch, Mr. K. Kjært barn har mange navn, og dette er et meget kjært barn. Han er en av de lærerne man faktisk ser frem til å ha time med. Forrige time spilte vi Trivial Pursuit, men det var en 'Pirate Friday', som jeg vil komme tilbake til senere.
I dette friminuttet er det 'Nutrition Break', som er på 15 minutter. De vanlige "friminuttene" er på 2-3 minutter og er bare beregnet for transport. Etter en rask liten fullkornsbar fortsetter jeg til Campbells klasse. 'Enviromental Science'. Dette er så godt som biologi. Jeg har ikke helt fått tak på hva forskjellen er. Det er stor sannsynlighet for at jeg bytter klasse, siden jeg har 'Biology 2' siste økt. Dette er en veldig liten klasse på rundt ti stykker. Læreren er en av de bedre, og har alltid en liten historie på lur. Siste time tullet han om at vi nordmenn drepte Keiko.
Nå har jeg dårlig tid. Jeg skal til Mr. Dixons klasse som ligger langt unna. Han underviser meg i 'U.S. History'. Jeg både elsker og hater han. Så langt har vi hørt han gi leksjoner, som er veldig underholdende, men det er etterfulgt av at vi må skrive av hele leksjonen og kanskje en liten test eller oppgaver. Etter denne økten er det 'lunch'. Så langt har vel vi utvekslingsstudenter holdt relativt tett sammen i lunsjen. Første dagen bar det til kantinen hvor det var noe meksikansk mat, burrito-ett-eller-annet. I de efterfølgende dagene har vi gått til 'Taco Time' og Burger King. Det blir nok kantina fremover.
Etter lunsj kommer realfagene. Jeg starter med fysikk med Mr. Bruner. En helt grei lærer som er lett å avspore - wohoo. Så langt har vi fått vite at han har drevet med optikk, holdt på å bli sykepleier og har lysst til å hoppe i fallskjerm. I neste klasse er det 'Calculus' med Mr. Mount. Calculus er avansert matte, litt under det nivået vi har i Norge. I USA har de flere forskjellige klasser for matte. Algebra, Calculus, Pre-Calculus m.fler. Nå skjønner jeg hvorfor de norske mattelærerene har dårlig tid. Når disse folka har 4-5 forskjellige matteklasser for forskjellige matteområder hver dag, mens i Norge må det samme feltet dekkes på to skoletimer i uka.
I siste time er det 'Biology 2' - andre års biologi med en lite politisk korrekt lærer. Allerede andre økt var det ei jente som hadde glemt boka, og da er straffen tre minutter veggsitt. Her har man ryggen inntil veggen og bena i 90 grader - som å sitte på en stol med bare rygg. I USA så er det faktisk lov med fysisk straff (ikke vold). Hun slapp riktignok å få en bemerkelse av et slag. Det er ikke smart å legge seg ut med en lærer, for her er de ikke politisk korrekt for å si det slik. De kan gjøre narr av deg o.l. uten videre reaksjon. Dette er antakeligvis innen rimelighetens grenser, men det er ikke riktig å gjøre det på denne måten.
Nå bærer det hjem. Jeg har også vært så heldig å bli hentet alle dager. På torsdag ble jeg kjørt hjem av en annen senior, og de liker å kjøre rundt her. Casey, min vertsbror, fortalte om at de pleide å leke gjemsel med sine trucker. De kjørte rundt og gjemte seg på forskjellige parkeringsplasser.
På Payette High School og alle andre skoler i de Forente Stater er 'school spirit' en viktig del. Alle idretter og aktiviteter er arrangert av skolen. Alle kampene i amerikansk fotball spilles på skolenes egne baner. Cheerleaderne er til stede på alle hjemmekamper, og noen blir med når kampene spilles borte. Korpset gjør en opptreden i pausen. Alt er i regi av skolen, og det er skolen som betaler alle trenere og instruktører. På noen fredager, eller ved spesielle tilfeller er det 'Pirate Friday'. På pirat-fredager vil skolen at man kler seg i skolens farger; rødt, svart og hvitt, og gjerne krydre med litt pirat-morsomheter. Jeg vet ikke opphavet, men Pirate Highs maskot er en pirat. Ikke en bestemt pirat, men pirat.
Neste uke er det 'Homecoming'. Denne uken skjer det lite rent faglig. På mandag er det 'labor day' og vi får fri, mens på tirsdag er det 'PJ day'. På denne dagen går de fleste med pysj på skolen (PJ er kort for pyjamas). På onsdag er det 'pretend-like-you-are-injured day'. Den dagen er vel selvforklarende, mens på torsdag er det 'crazy-hillbilly day', som er bare helt sprøe kostymer. På fredag er det pirat-fredag igjen. Selve 'homecoming' er en kamp i amerikansk fotball hvor laget plukker ut den dårligste motstanderen og regner med å slå dem slik at kveldens store dans blir enda større.
Dette gir vel dere der hjemme nok lesestoff for en stund.
Peace out.
Amerikansk videregående, bedre kjent som High School, er ordnet slik at man har faste fag hver dag. Min timeplan har sju fag, men en god del seniorer har ordnet seg slik at de kanskje har fem eller seks fag. Mange seniorer her på Payette High har jobb, og det er ikke så mange som fortsetter i idretten de gjerne hadde de to-tre første årene. High Shool er i USA er ordnet slik; man starter på skolen som 'freshman'. En freshman har det ikke lett det første året, men det jevner seg ut når de selv blir seniorer. Deretter er man 'sophomore', etterfulgt av 'junior' og til slutt, som skolens herskere, 'senior'.
Jeg starter kl 0810 med første økt hos Mr. Higley i 'Video Production', hvor vi skal lære om film- og videoproduksjon. Som hjemmelekse over denne helga skal vi lage et storyboard, som er en slags tegneserie for hvordan filmingen skal skje - vinkler, zoom også videre. Etter dette skynder jeg meg bort til skapene, som er akkurat som på filmer. Skapene, 'lockers', står langs veggen og her har man bøkene til neste klasse. Lærerene har sitt eget klasserom, så det er elevene som må flytte på seg. Lærerne har som regel gjort noe spesielt i sitt klasserom. 'Art'-læreren har f.eks malt hele klasserommet.
Jeg fortsetter i 'English 3'. Her er det aller flest juniorer, siden det er beregnet for tredje året, men den klassen var best ifølge rådgiveren. Det er rådgiverne som setter opp hver elev på en timeplan. Læreren i engelsk 3 er John Kowatch, Mr. Kowatch, Mr. K. Kjært barn har mange navn, og dette er et meget kjært barn. Han er en av de lærerne man faktisk ser frem til å ha time med. Forrige time spilte vi Trivial Pursuit, men det var en 'Pirate Friday', som jeg vil komme tilbake til senere.
I dette friminuttet er det 'Nutrition Break', som er på 15 minutter. De vanlige "friminuttene" er på 2-3 minutter og er bare beregnet for transport. Etter en rask liten fullkornsbar fortsetter jeg til Campbells klasse. 'Enviromental Science'. Dette er så godt som biologi. Jeg har ikke helt fått tak på hva forskjellen er. Det er stor sannsynlighet for at jeg bytter klasse, siden jeg har 'Biology 2' siste økt. Dette er en veldig liten klasse på rundt ti stykker. Læreren er en av de bedre, og har alltid en liten historie på lur. Siste time tullet han om at vi nordmenn drepte Keiko.
Nå har jeg dårlig tid. Jeg skal til Mr. Dixons klasse som ligger langt unna. Han underviser meg i 'U.S. History'. Jeg både elsker og hater han. Så langt har vi hørt han gi leksjoner, som er veldig underholdende, men det er etterfulgt av at vi må skrive av hele leksjonen og kanskje en liten test eller oppgaver. Etter denne økten er det 'lunch'. Så langt har vel vi utvekslingsstudenter holdt relativt tett sammen i lunsjen. Første dagen bar det til kantinen hvor det var noe meksikansk mat, burrito-ett-eller-annet. I de efterfølgende dagene har vi gått til 'Taco Time' og Burger King. Det blir nok kantina fremover.
Etter lunsj kommer realfagene. Jeg starter med fysikk med Mr. Bruner. En helt grei lærer som er lett å avspore - wohoo. Så langt har vi fått vite at han har drevet med optikk, holdt på å bli sykepleier og har lysst til å hoppe i fallskjerm. I neste klasse er det 'Calculus' med Mr. Mount. Calculus er avansert matte, litt under det nivået vi har i Norge. I USA har de flere forskjellige klasser for matte. Algebra, Calculus, Pre-Calculus m.fler. Nå skjønner jeg hvorfor de norske mattelærerene har dårlig tid. Når disse folka har 4-5 forskjellige matteklasser for forskjellige matteområder hver dag, mens i Norge må det samme feltet dekkes på to skoletimer i uka.
I siste time er det 'Biology 2' - andre års biologi med en lite politisk korrekt lærer. Allerede andre økt var det ei jente som hadde glemt boka, og da er straffen tre minutter veggsitt. Her har man ryggen inntil veggen og bena i 90 grader - som å sitte på en stol med bare rygg. I USA så er det faktisk lov med fysisk straff (ikke vold). Hun slapp riktignok å få en bemerkelse av et slag. Det er ikke smart å legge seg ut med en lærer, for her er de ikke politisk korrekt for å si det slik. De kan gjøre narr av deg o.l. uten videre reaksjon. Dette er antakeligvis innen rimelighetens grenser, men det er ikke riktig å gjøre det på denne måten.
Nå bærer det hjem. Jeg har også vært så heldig å bli hentet alle dager. På torsdag ble jeg kjørt hjem av en annen senior, og de liker å kjøre rundt her. Casey, min vertsbror, fortalte om at de pleide å leke gjemsel med sine trucker. De kjørte rundt og gjemte seg på forskjellige parkeringsplasser.
På Payette High School og alle andre skoler i de Forente Stater er 'school spirit' en viktig del. Alle idretter og aktiviteter er arrangert av skolen. Alle kampene i amerikansk fotball spilles på skolenes egne baner. Cheerleaderne er til stede på alle hjemmekamper, og noen blir med når kampene spilles borte. Korpset gjør en opptreden i pausen. Alt er i regi av skolen, og det er skolen som betaler alle trenere og instruktører. På noen fredager, eller ved spesielle tilfeller er det 'Pirate Friday'. På pirat-fredager vil skolen at man kler seg i skolens farger; rødt, svart og hvitt, og gjerne krydre med litt pirat-morsomheter. Jeg vet ikke opphavet, men Pirate Highs maskot er en pirat. Ikke en bestemt pirat, men pirat.
Neste uke er det 'Homecoming'. Denne uken skjer det lite rent faglig. På mandag er det 'labor day' og vi får fri, mens på tirsdag er det 'PJ day'. På denne dagen går de fleste med pysj på skolen (PJ er kort for pyjamas). På onsdag er det 'pretend-like-you-are-injured day'. Den dagen er vel selvforklarende, mens på torsdag er det 'crazy-hillbilly day', som er bare helt sprøe kostymer. På fredag er det pirat-fredag igjen. Selve 'homecoming' er en kamp i amerikansk fotball hvor laget plukker ut den dårligste motstanderen og regner med å slå dem slik at kveldens store dans blir enda større.
Dette gir vel dere der hjemme nok lesestoff for en stund.
Peace out.
fredag 17. august 2007
Vannski
Bildeserie
Andy og Andy
Andy og Andy
Sjøen vi skulle more oss på/i
Andy og Andrea
Andy viser ferdigheter
Mens Andy veiver med mann-over-bord-flagget
På vei opp
Yttersving
Andrea på kneeboardet
Tory med Bethany
Homer kjører båt, mens Tory med Bethany og Andrea henger etter.
Tory aka. Andy i et av flere luftige svev
En av døtrene til Tory
Amerikansk fiskebåt med 250 hester.Kort briefing om familien.
Kort briefing med alle de nye navnene for meg over her. Det vil bli mer detaljerte beskrivelser i de andre innleggene mine.
Anita Anderson
Dette er min vertsmor. Hun er liberal og grei, morsom og har ting under kontroll. Disse folka, Andy og Anita, er godt kjent i den lille byen og hilser på en god håndfull folk hver gang de stikker nesa ut døra. Jeg har en mistanke om at Anita er pådrivern for utvekslingsstudenter i stua, så jeg har bare pratet med henne over msn før jeg kom, og ikke Andy.
Andy (aka. Homer)
Andrew Anderson er far i huset. Etter å ha oppdratt 3 egne unger, som nå er voksne blir man ganske erfaren. Han virker litt sentimental, men han bryr seg og kan være veldig morsom til tider. Ellers kan jeg vel fortelle at han har fått en ny motorsykkel, og den sykkelen må luftes hver dag. Jeg har fått sittet bakpå, og jeg skjønner hvorfor han liker å ta en tur.
Florian Müeller
Vel, hva kan jeg si. Han er en grei fyr. Dette er min vertsbror fra Tyskland som jeg skal bo sammen med i de neste ti månedene. Jeg kan vel si så mye at jeg liker å erte han litt, men det kommer tilbake óg. Han er visst god i fotball også.
Casey og Crystal
Casey er sønn av Andy og Anita og Crystal er hans kone. De har flyttet tilbake fra Alaska, og bor for tiden i huset, men ser etter nytt sted. Casey jobber for tiden med bier. Han samler honning og gjør litt forskjellig., og jobber så mye som mulig (over 12 timer noen ganger), så han er den største solstrålen på bruket. Crystal har vært på noen jobbintervjuer, men hun er desverre ikke så skarp, men en kløpper på å lage mat. Hun er hyggelig og ordner gjerne litt mat e.l.
Bethany
Hun er vel nærmest som en lillesøster. Dette er datter av Casey og Crystal - ei smart lita jente. Hun er 6 år og kan lese ganske godt og får stadig mer og mer most inn i skallen, så hun kan bli noe stort. Hun har vel flest kallenavn blant oss. For å nevne noen: Sister, Sissy, Beth, B, Kiddo.
Andrea og Andy
Andrea er datter av Andy (Homer) og Anita og Andy er hennes kjæreste. Hun er 24 år gammel og de har vært sammen siden 1. året på High School, og prøver på å få en unge. Hun har tredd inn i storesøsterrolen, mens han er rolig og litt i kjølvannet til Andrea, men har er virkelig kul. Han har også kjøpt seg motorsykkel, så Andy og Andy tar seg kanskje en tur. Andrea har allerede tatt oss med på Walmart og spandert is på oss på Coldstone. Det stedet har uutrolig is.
Little Andy
Dette er den siste sønnen. Han heter virkelig ikke Andy, men han har vært i forsvaret og der fikk han kallenavnet Andy fra etternavnet sitt, mens han egentlig heter Torey. Han og kona har 4 eller 5 unger. Vi kom akkurat tilbake fra det første møtet med dem, og vi har stått på vannski. Deres datter hadde bursdag så det var litt flere folk en forventet og jeg fikk ikke hilst på alle sammen, men det var ganske forvirrende at han hadde en sønn som het Andy. Han gikk bare under little Andy Jr.
Dyrene
Jeg orker ikke gå gjennom alle dyrene, men jeg tror de har 6 katter; hvorav to er inne, 3 hunder; hvorav 1 er en innehund, ca. 10 fugler og et halvtamt ekorn.
Alle bildene er tatt med mitt nye kamera. Det er nederste er finpusset i PhotoShop.
Stay tuned. Mere to komme!
Anita AndersonDette er min vertsmor. Hun er liberal og grei, morsom og har ting under kontroll. Disse folka, Andy og Anita, er godt kjent i den lille byen og hilser på en god håndfull folk hver gang de stikker nesa ut døra. Jeg har en mistanke om at Anita er pådrivern for utvekslingsstudenter i stua, så jeg har bare pratet med henne over msn før jeg kom, og ikke Andy.
Andy (aka. Homer)
Andrew Anderson er far i huset. Etter å ha oppdratt 3 egne unger, som nå er voksne blir man ganske erfaren. Han virker litt sentimental, men han bryr seg og kan være veldig morsom til tider. Ellers kan jeg vel fortelle at han har fått en ny motorsykkel, og den sykkelen må luftes hver dag. Jeg har fått sittet bakpå, og jeg skjønner hvorfor han liker å ta en tur.
Florian MüellerVel, hva kan jeg si. Han er en grei fyr. Dette er min vertsbror fra Tyskland som jeg skal bo sammen med i de neste ti månedene. Jeg kan vel si så mye at jeg liker å erte han litt, men det kommer tilbake óg. Han er visst god i fotball også.
Casey og Crystal
Casey er sønn av Andy og Anita og Crystal er hans kone. De har flyttet tilbake fra Alaska, og bor for tiden i huset, men ser etter nytt sted. Casey jobber for tiden med bier. Han samler honning og gjør litt forskjellig., og jobber så mye som mulig (over 12 timer noen ganger), så han er den største solstrålen på bruket. Crystal har vært på noen jobbintervjuer, men hun er desverre ikke så skarp, men en kløpper på å lage mat. Hun er hyggelig og ordner gjerne litt mat e.l.
BethanyHun er vel nærmest som en lillesøster. Dette er datter av Casey og Crystal - ei smart lita jente. Hun er 6 år og kan lese ganske godt og får stadig mer og mer most inn i skallen, så hun kan bli noe stort. Hun har vel flest kallenavn blant oss. For å nevne noen: Sister, Sissy, Beth, B, Kiddo.
Andrea og Andy
Andrea er datter av Andy (Homer) og Anita og Andy er hennes kjæreste. Hun er 24 år gammel og de har vært sammen siden 1. året på High School, og prøver på å få en unge. Hun har tredd inn i storesøsterrolen, mens han er rolig og litt i kjølvannet til Andrea, men har er virkelig kul. Han har også kjøpt seg motorsykkel, så Andy og Andy tar seg kanskje en tur. Andrea har allerede tatt oss med på Walmart og spandert is på oss på Coldstone. Det stedet har uutrolig is.
Little AndyDette er den siste sønnen. Han heter virkelig ikke Andy, men han har vært i forsvaret og der fikk han kallenavnet Andy fra etternavnet sitt, mens han egentlig heter Torey. Han og kona har 4 eller 5 unger. Vi kom akkurat tilbake fra det første møtet med dem, og vi har stått på vannski. Deres datter hadde bursdag så det var litt flere folk en forventet og jeg fikk ikke hilst på alle sammen, men det var ganske forvirrende at han hadde en sønn som het Andy. Han gikk bare under little Andy Jr.
Dyrene
Jeg orker ikke gå gjennom alle dyrene, men jeg tror de har 6 katter; hvorav to er inne, 3 hunder; hvorav 1 er en innehund, ca. 10 fugler og et halvtamt ekorn.
Alle bildene er tatt med mitt nye kamera. Det er nederste er finpusset i PhotoShop.
Stay tuned. Mere to komme!
torsdag 16. august 2007
De første dagene.
Her er litt om de første rolige dagene i den lille byen, Payette i Idaho, på grensen til Oregon.Førsteinntrykk
Far første stund de stod og vinket med den fargede plakaten med mitt navn på, har de vært hyggelige. Mine vertsforeldre er liberale og åpne om det meste - noe som er fint siden jeg er en utvekslingsstudent fra en helt annen kultur. Det første vi gjorde var at vi dro til en restaurant hvor det var "spis så mye du vil", men jeg var litt dårlig fra to døgn nesten uten søvn og dårlig flymat. Det lille jeg spiste smakte godt, da. Etter det lille måltidet dro vi til RadioShack, som er en elektrobutikk med bare forbrukerelektronikk som TV, mobil, kamera o.l. , for å kjøpe adaptere til alle mine gadgets.
Vi dro hjemover, ca en times kjøretur fra "storbyen";Boise, og jeg fikk pakket opp utstyret mitt og sjekket at alt var i orden. Sett bort ifra en skranglete lyd i den eksterne harddisken så var alt greit. Rommet mitt var ikke helt ferdig enda, men de jobbet på det i noen timer, og da var det klart til å innvaderes.
De første dagene
De to første dagene var ganske så kjedelige, faktisk. Akkurat disse dagene jobbet både Andy og Anita, så jeg og Flo (kort, for Florian; tyskern) satt på hvert vårt rom og spilte spill til de andre kom hjem. Jeg trengte bare å sove den ene natta for å komme i takt med USA, som ligger 8 timer bak (GMT-7) mitt nydelige Noreg (GMT+1 selfølgelig). Det er også ganske varmt her. 30-35 grader og null vind er mye for en som evar vant med 20 grader på det aller varmeste denne sommeren.
De etterfølgened dagene har bare vært rolige. Vi har tatt noen turer innom Walmart og RadioShack. Og jeg har fått meg en ny kjærleik: mitt nye kamera, Sony DSC-H7. 15x optisk zoom, 8,1 megapiksler med mer. Kostet en del ($450 med minnekort).
søndag 12. august 2007
Fremme!
Da er jeg vel fremme etter en veldig lang reise. Jeg vil nå prøve å gjenfortelle min lange reise hit, til Payette, Idaho, USA.
Her venter vi utenfor Travellers Guide Office på JFK, New York.
Følgefeil og lettere kaos
Jeg starter kl 0300 i Elverum og kjører til Gardermoen. Jeg har ikke sovet i det hele tatt og regner med å få sove på flyene. På Gardermoen møter vi opp 0500, alle 33 som skulle med Air France fra Oslo til Paris, for deretter over til New York. Turen til Paris gikk ganske bra, men vi var noen minutter forsinket. Lettere forvirret kommer vi inn på "l'aeroport, Charles de Gaulle" og her brytes vi opp allerede. Ingen EF-representanter er der for å møte oss. Vi finner allikevel veien ganske raskt. Franskmennene er veldig hyggelige og slipper oss forvi diverse køer og er meget effektive (i motsetning til amerikanerne). Jeg er en av de som kommer frem til gaten og vi får beskjed om at flyet hadde gått for fire minutter siden. Småsurt. Etterhvert kommer flere til og vi er alle forvirret. Noen ringer nødnummeret vi måtte ringe hvis det ble noen forsinkelser. Selfølgelig så svarer ingen. Det er søndag og da svarer selfølgelig ingen kontor. Og på toppen av det hele så var det utrolig vrient med landskoder til USA fra et norsk abbonement fra Frankrike. Det endte opp med at vi fikk lurt oss inn på et fly sin gikk senere. Da går det to timer før vi slenger oss på neste fly over dammen.
Over dammen
Selve turen over gikk greit. Jeg var superheldig da en fransk jente kom og spurte om jeg kunne bytte plass med henne slikt at hun fikk sitte ved siden av kjæresten sin. "Jaja," tenkte jeg", det kan ikke bli værre enn dette.", og fikk lirket meg ut av setet. Herrefred så flaks jeg hadde. Kjæresten satt foran en av nødutgangene og jeg fikk god plass til beina mine. I tillegg så sitter jeg ved siden av en Italienske norgesvenn som jobber med projektorer, men de hadde det visst gøy på jobben. De hadde nylig gått til innkjøp av en Koenigsegg (en av verdens raskeste og dyreste bilder) og en Hydrolift-båt (i samme duren). Sjefen kjørte i Grand Prix mot Gjelsten og gutta. Nok om italienern. Jeg får sovet i to timer. Når vi kommer frem møtes vi av en 3-timers kø for å slippe inn i USA. Når vi først er kommet gjennom sikkerhetskontrollen og alt er greit ser vi endelig EF-personell. En utrolig lettelse å ikke måtte tenke på neste flight (som vi ikke rekker) og slikt. Vi blir da huket inn og delt opp i mindre grupper. En liten dame leder oss til dit vi skulle, men flyet hadde gått for lengst. Noen tullet også med bagasje, så det ble også litt tid der. Etter en god ventetid der blir vi med ned til "Travellers Guide" hvor kvinnen holder til. Her blir det en god tid med venting. Her hadde vi det til dels gøy og fikk kjenne hverandre litt bedre. Telefoner blir tatt og alt måtte innom hovedkontoret i Sveits. Etter mangfoldige timer blir vi fraktet til et hotell i nærheten. Klokken er nå rundt tolv og vi er kjempesultne. Vi bestiller kinamat som kommer i halv to-tiden. Jeg har ikke sovet et sekund. Vi spiser driten og får billettene. Nå deles vi opp til singelpersoner. Jeg skulle dra rundt 6-tiden om morran fra Newark, som er en times kjøring fra hotellet. Jeg drar fra hotellet 0300 og betaler 135$ (rundt 800 kroner) for turen. For første gang på lenge så har jeg god tid, men nå kjenner jeg at kinamaten, mangelen på søvn og reisefeber trenger på. Jeg sitter alene sammen med masse amerikanere og merker at jeg først nå føler meg alene. En deilig, og ekkel følelse på samme tid.
Ren plankekjøring
Etter dette går det på skinner. Allerede på Newark begynner de positive sidene å melde seg. Jeg begynner å få litt varme og matlyst inn i kroppen, og for å toppe de positive vibbene ser jeg at jeg har biletter på første klasse på begge flyturene. Jeg setter meg til i flyet og vi letter og alt går bra. Første klasse er virkelig deilig. Det var en steward som bare var for "oss" som var veldig hyggelig. Dette flyet gikk til Minneapolis og jeg strider igjen inn på første klasse. Og enda en positive overaskelse venter; det samme crewet skal kjøre meg på flyet til Boise, mitt siste stoppested. Her får jeg sovet i en time og inntar min andre frokost og prater litt med stewarden, som virket interessert i hvor jeg skulle osv. Jeg får en mann med CP innenfor meg som var grei nok, men selfølgelig klarte jeg å søle litt vann, men det gikk fint. Jeg hjalp han med å legge ting i hylla, så jeg føler at jeg gjorde opp for meg. Etter evige timer på reisefot er jeg endelig i staten min, Idaho.
-Are you Eirik?
Jeg valser etter resten av passasjerene og går nesten forbi min vertsmor, -far og tyskern, Florian Mueller; som var ganske hyggelig, men dårlig i engelsk. De stod der foran meg med en plakat med mitt navn på. Det føles helt naturlig å prate med dem og alt går bra kommunikasjonsmessig. Dette virker som greie folk. Neste bidrag blir vel kanskje mer personrelatert.
Stay tuned. Mer kommer.
Her venter vi utenfor Travellers Guide Office på JFK, New York.Følgefeil og lettere kaos
Jeg starter kl 0300 i Elverum og kjører til Gardermoen. Jeg har ikke sovet i det hele tatt og regner med å få sove på flyene. På Gardermoen møter vi opp 0500, alle 33 som skulle med Air France fra Oslo til Paris, for deretter over til New York. Turen til Paris gikk ganske bra, men vi var noen minutter forsinket. Lettere forvirret kommer vi inn på "l'aeroport, Charles de Gaulle" og her brytes vi opp allerede. Ingen EF-representanter er der for å møte oss. Vi finner allikevel veien ganske raskt. Franskmennene er veldig hyggelige og slipper oss forvi diverse køer og er meget effektive (i motsetning til amerikanerne). Jeg er en av de som kommer frem til gaten og vi får beskjed om at flyet hadde gått for fire minutter siden. Småsurt. Etterhvert kommer flere til og vi er alle forvirret. Noen ringer nødnummeret vi måtte ringe hvis det ble noen forsinkelser. Selfølgelig så svarer ingen. Det er søndag og da svarer selfølgelig ingen kontor. Og på toppen av det hele så var det utrolig vrient med landskoder til USA fra et norsk abbonement fra Frankrike. Det endte opp med at vi fikk lurt oss inn på et fly sin gikk senere. Da går det to timer før vi slenger oss på neste fly over dammen.
Over dammen
Selve turen over gikk greit. Jeg var superheldig da en fransk jente kom og spurte om jeg kunne bytte plass med henne slikt at hun fikk sitte ved siden av kjæresten sin. "Jaja," tenkte jeg", det kan ikke bli værre enn dette.", og fikk lirket meg ut av setet. Herrefred så flaks jeg hadde. Kjæresten satt foran en av nødutgangene og jeg fikk god plass til beina mine. I tillegg så sitter jeg ved siden av en Italienske norgesvenn som jobber med projektorer, men de hadde det visst gøy på jobben. De hadde nylig gått til innkjøp av en Koenigsegg (en av verdens raskeste og dyreste bilder) og en Hydrolift-båt (i samme duren). Sjefen kjørte i Grand Prix mot Gjelsten og gutta. Nok om italienern. Jeg får sovet i to timer. Når vi kommer frem møtes vi av en 3-timers kø for å slippe inn i USA. Når vi først er kommet gjennom sikkerhetskontrollen og alt er greit ser vi endelig EF-personell. En utrolig lettelse å ikke måtte tenke på neste flight (som vi ikke rekker) og slikt. Vi blir da huket inn og delt opp i mindre grupper. En liten dame leder oss til dit vi skulle, men flyet hadde gått for lengst. Noen tullet også med bagasje, så det ble også litt tid der. Etter en god ventetid der blir vi med ned til "Travellers Guide" hvor kvinnen holder til. Her blir det en god tid med venting. Her hadde vi det til dels gøy og fikk kjenne hverandre litt bedre. Telefoner blir tatt og alt måtte innom hovedkontoret i Sveits. Etter mangfoldige timer blir vi fraktet til et hotell i nærheten. Klokken er nå rundt tolv og vi er kjempesultne. Vi bestiller kinamat som kommer i halv to-tiden. Jeg har ikke sovet et sekund. Vi spiser driten og får billettene. Nå deles vi opp til singelpersoner. Jeg skulle dra rundt 6-tiden om morran fra Newark, som er en times kjøring fra hotellet. Jeg drar fra hotellet 0300 og betaler 135$ (rundt 800 kroner) for turen. For første gang på lenge så har jeg god tid, men nå kjenner jeg at kinamaten, mangelen på søvn og reisefeber trenger på. Jeg sitter alene sammen med masse amerikanere og merker at jeg først nå føler meg alene. En deilig, og ekkel følelse på samme tid.
Ren plankekjøring
Etter dette går det på skinner. Allerede på Newark begynner de positive sidene å melde seg. Jeg begynner å få litt varme og matlyst inn i kroppen, og for å toppe de positive vibbene ser jeg at jeg har biletter på første klasse på begge flyturene. Jeg setter meg til i flyet og vi letter og alt går bra. Første klasse er virkelig deilig. Det var en steward som bare var for "oss" som var veldig hyggelig. Dette flyet gikk til Minneapolis og jeg strider igjen inn på første klasse. Og enda en positive overaskelse venter; det samme crewet skal kjøre meg på flyet til Boise, mitt siste stoppested. Her får jeg sovet i en time og inntar min andre frokost og prater litt med stewarden, som virket interessert i hvor jeg skulle osv. Jeg får en mann med CP innenfor meg som var grei nok, men selfølgelig klarte jeg å søle litt vann, men det gikk fint. Jeg hjalp han med å legge ting i hylla, så jeg føler at jeg gjorde opp for meg. Etter evige timer på reisefot er jeg endelig i staten min, Idaho.
-Are you Eirik?
Jeg valser etter resten av passasjerene og går nesten forbi min vertsmor, -far og tyskern, Florian Mueller; som var ganske hyggelig, men dårlig i engelsk. De stod der foran meg med en plakat med mitt navn på. Det føles helt naturlig å prate med dem og alt går bra kommunikasjonsmessig. Dette virker som greie folk. Neste bidrag blir vel kanskje mer personrelatert.
Stay tuned. Mer kommer.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)