Vannski

BildeserieAndy og Andy

Sjøen vi skulle more oss på/i

Andy og Andrea

Andy viser ferdigheter

Mens Andy veiver med mann-over-bord-flagget

På vei opp

Yttersving

Andrea på kneeboardet

Tory med Bethany

Homer kjører båt, mens Tory med Bethany og Andrea henger etter.

Tory aka. Andy i et av flere luftige svev

En av døtrene til Tory

Amerikansk fiskebåt med 250 hester.

Kort briefing om familien.

Kort briefing med alle de nye navnene for meg over her. Det vil bli mer detaljerte beskrivelser i de andre innleggene mine.

Anita Anderson
Dette er min vertsmor. Hun er liberal og grei, morsom og har ting under kontroll. Disse folka, Andy og Anita, er godt kjent i den lille byen og hilser på en god håndfull folk hver gang de stikker nesa ut døra. Jeg har en mistanke om at Anita er pådrivern for utvekslingsstudenter i stua, så jeg har bare pratet med henne over msn før jeg kom, og ikke Andy.


Andy (aka. Homer)
Andrew Anderson er far i huset. Etter å ha oppdratt 3 egne unger, som nå er voksne blir man ganske erfaren. Han virker litt sentimental, men han bryr seg og kan være veldig morsom til tider. Ellers kan jeg vel fortelle at han har fått en ny motorsykkel, og den sykkelen må luftes hver dag. Jeg har fått sittet bakpå, og jeg skjønner hvorfor han liker å ta en tur.


Florian Müeller
Vel, hva kan jeg si. Han er en grei fyr. Dette er min vertsbror fra Tyskland som jeg skal bo sammen med i de neste ti månedene. Jeg kan vel si så mye at jeg liker å erte han litt, men det kommer tilbake óg. Han er visst god i fotball også.

Casey og Crystal
Casey er sønn av Andy og Anita og Crystal er hans kone. De har flyttet tilbake fra Alaska, og bor for tiden i huset, men ser etter nytt sted. Casey jobber for tiden med bier. Han samler honning og gjør litt forskjellig., og jobber så mye som mulig (over 12 timer noen ganger), så han er den største solstrålen på bruket. Crystal har vært på noen jobbintervjuer, men hun er desverre ikke så skarp, men en kløpper på å lage mat. Hun er hyggelig og ordner gjerne litt mat e.l.

Bethany
Hun er vel nærmest som en lillesøster. Dette er datter av Casey og Crystal - ei smart lita jente. Hun er 6 år og kan lese ganske godt og får stadig mer og mer most inn i skallen, så hun kan bli noe stort. Hun har vel flest kallenavn blant oss. For å nevne noen: Sister, Sissy, Beth, B, Kiddo.

Andrea og Andy
Andrea er datter av Andy (Homer) og Anita og Andy er hennes kjæreste. Hun er 24 år gammel og de har vært sammen siden 1. året på High School, og prøver på å få en unge. Hun har tredd inn i storesøsterrolen, mens han er rolig og litt i kjølvannet til Andrea, men har er virkelig kul. Han har også kjøpt seg motorsykkel, så Andy og Andy tar seg kanskje en tur. Andrea har allerede tatt oss med på Walmart og spandert is på oss på Coldstone. Det stedet har uutrolig is.

Little Andy
Dette er den siste sønnen. Han heter virkelig ikke Andy, men han har vært i forsvaret og der fikk han kallenavnet Andy fra etternavnet sitt, mens han egentlig heter Torey. Han og kona har 4 eller 5 unger. Vi kom akkurat tilbake fra det første møtet med dem, og vi har stått på vannski. Deres datter hadde bursdag så det var litt flere folk en forventet og jeg fikk ikke hilst på alle sammen, men det var ganske forvirrende at han hadde en sønn som het Andy. Han gikk bare under little Andy Jr.

Dyrene
Jeg orker ikke gå gjennom alle dyrene, men jeg tror de har 6 katter; hvorav to er inne, 3 hunder; hvorav 1 er en innehund, ca. 10 fugler og et halvtamt ekorn.


Alle bildene er tatt med mitt nye kamera. Det er nederste er finpusset i PhotoShop.


Stay tuned. Mere to komme!

De første dagene.

Her er litt om de første rolige dagene i den lille byen, Payette i Idaho, på grensen til Oregon.

Førsteinntrykk
Far første stund de stod og vinket med den fargede plakaten med mitt navn på, har de vært hyggelige. Mine vertsforeldre er liberale og åpne om det meste - noe som er fint siden jeg er en utvekslingsstudent fra en helt annen kultur. Det første vi gjorde var at vi dro til en restaurant hvor det var "spis så mye du vil", men jeg var litt dårlig fra to døgn nesten uten søvn og dårlig flymat. Det lille jeg spiste smakte godt, da. Etter det lille måltidet dro vi til RadioShack, som er en elektrobutikk med bare forbrukerelektronikk som TV, mobil, kamera o.l. , for å kjøpe adaptere til alle mine gadgets.

Vi dro hjemover, ca en times kjøretur fra "storbyen";Boise, og jeg fikk pakket opp utstyret mitt og sjekket at alt var i orden. Sett bort ifra en skranglete lyd i den eksterne harddisken så var alt greit. Rommet mitt var ikke helt ferdig enda, men de jobbet på det i noen timer, og da var det klart til å innvaderes.

De første dagene
De to første dagene var ganske så kjedelige, faktisk. Akkurat disse dagene jobbet både Andy og Anita, så jeg og Flo (kort, for Florian; tyskern) satt på hvert vårt rom og spilte spill til de andre kom hjem. Jeg trengte bare å sove den ene natta for å komme i takt med USA, som ligger 8 timer bak (GMT-7) mitt nydelige Noreg (GMT+1 selfølgelig). Det er også ganske varmt her. 30-35 grader og null vind er mye for en som evar vant med 20 grader på det aller varmeste denne sommeren.

De etterfølgened dagene har bare vært rolige. Vi har tatt noen turer innom Walmart og RadioShack. Og jeg har fått meg en ny kjærleik: mitt nye kamera, Sony DSC-H7. 15x optisk zoom, 8,1 megapiksler med mer. Kostet en del ($450 med minnekort).

Fremme!

Da er jeg vel fremme etter en veldig lang reise. Jeg vil nå prøve å gjenfortelle min lange reise hit, til Payette, Idaho, USA.Her venter vi utenfor Travellers Guide Office på JFK, New York.

Følgefeil og lettere kaos
Jeg starter kl 0300 i Elverum og kjører til Gardermoen. Jeg har ikke sovet i det hele tatt og regner med å få sove på flyene. På Gardermoen møter vi opp 0500, alle 33 som skulle med Air France fra Oslo til Paris, for deretter over til New York. Turen til Paris gikk ganske bra, men vi var noen minutter forsinket. Lettere forvirret kommer vi inn på "l'aeroport, Charles de Gaulle" og her brytes vi opp allerede. Ingen EF-representanter er der for å møte oss. Vi finner allikevel veien ganske raskt. Franskmennene er veldig hyggelige og slipper oss forvi diverse køer og er meget effektive (i motsetning til amerikanerne). Jeg er en av de som kommer frem til gaten og vi får beskjed om at flyet hadde gått for fire minutter siden. Småsurt. Etterhvert kommer flere til og vi er alle forvirret. Noen ringer nødnummeret vi måtte ringe hvis det ble noen forsinkelser. Selfølgelig så svarer ingen. Det er søndag og da svarer selfølgelig ingen kontor. Og på toppen av det hele så var det utrolig vrient med landskoder til USA fra et norsk abbonement fra Frankrike. Det endte opp med at vi fikk lurt oss inn på et fly sin gikk senere. Da går det to timer før vi slenger oss på neste fly over dammen.


Over dammen
Selve turen over gikk greit. Jeg var superheldig da en fransk jente kom og spurte om jeg kunne bytte plass med henne slikt at hun fikk sitte ved siden av kjæresten sin. "Jaja," tenkte jeg", det kan ikke bli værre enn dette.", og fikk lirket meg ut av setet. Herrefred så flaks jeg hadde. Kjæresten satt foran en av nødutgangene og jeg fikk god plass til beina mine. I tillegg så sitter jeg ved siden av en Italienske norgesvenn som jobber med projektorer, men de hadde det visst gøy på jobben. De hadde nylig gått til innkjøp av en Koenigsegg (en av verdens raskeste og dyreste bilder) og en Hydrolift-båt (i samme duren). Sjefen kjørte i Grand Prix mot Gjelsten og gutta. Nok om italienern. Jeg får sovet i to timer. Når vi kommer frem møtes vi av en 3-timers kø for å slippe inn i USA. Når vi først er kommet gjennom sikkerhetskontrollen og alt er greit ser vi endelig EF-personell. En utrolig lettelse å ikke måtte tenke på neste flight (som vi ikke rekker) og slikt. Vi blir da huket inn og delt opp i mindre grupper. En liten dame leder oss til dit vi skulle, men flyet hadde gått for lengst. Noen tullet også med bagasje, så det ble også litt tid der. Etter en god ventetid der blir vi med ned til "Travellers Guide" hvor kvinnen holder til. Her blir det en god tid med venting. Her hadde vi det til dels gøy og fikk kjenne hverandre litt bedre. Telefoner blir tatt og alt måtte innom hovedkontoret i Sveits. Etter mangfoldige timer blir vi fraktet til et hotell i nærheten. Klokken er nå rundt tolv og vi er kjempesultne. Vi bestiller kinamat som kommer i halv to-tiden. Jeg har ikke sovet et sekund. Vi spiser driten og får billettene. Nå deles vi opp til singelpersoner. Jeg skulle dra rundt 6-tiden om morran fra Newark, som er en times kjøring fra hotellet. Jeg drar fra hotellet 0300 og betaler 135$ (rundt 800 kroner) for turen. For første gang på lenge så har jeg god tid, men nå kjenner jeg at kinamaten, mangelen på søvn og reisefeber trenger på. Jeg sitter alene sammen med masse amerikanere og merker at jeg først nå føler meg alene. En deilig, og ekkel følelse på samme tid.

Ren plankekjøring
Etter dette går det på skinner. Allerede på Newark begynner de positive sidene å melde seg. Jeg begynner å få litt varme og matlyst inn i kroppen, og for å toppe de positive vibbene ser jeg at jeg har biletter på første klasse på begge flyturene. Jeg setter meg til i flyet og vi letter og alt går bra. Første klasse er virkelig deilig. Det var en steward som bare var for "oss" som var veldig hyggelig. Dette flyet gikk til Minneapolis og jeg strider igjen inn på første klasse. Og enda en positive overaskelse venter; det samme crewet skal kjøre meg på flyet til Boise, mitt siste stoppested. Her får jeg sovet i en time og inntar min andre frokost og prater litt med stewarden, som virket interessert i hvor jeg skulle osv. Jeg får en mann med CP innenfor meg som var grei nok, men selfølgelig klarte jeg å søle litt vann, men det gikk fint. Jeg hjalp han med å legge ting i hylla, så jeg føler at jeg gjorde opp for meg. Etter evige timer på reisefot er jeg endelig i staten min, Idaho.

-Are you Eirik?
Jeg valser etter resten av passasjerene og går nesten forbi min vertsmor, -far og tyskern, Florian Mueller; som var ganske hyggelig, men dårlig i engelsk. De stod der foran meg med en plakat med mitt navn på. Det føles helt naturlig å prate med dem og alt går bra kommunikasjonsmessig. Dette virker som greie folk. Neste bidrag blir vel kanskje mer personrelatert.

Stay tuned. Mer kommer.